3. Om friluftslivets og friluftsrådenes arbeid

Friluftslivets store betydning for folkehelsen

Friluftsrådene organiserer et mangfold av friluftsaktiviteter og arrangementer for befolkningen. Målgrupper er blant annet barn og unge, eldre, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne.
Økt rekruttering av passive grupper til friluftsliv er en viktig målsetning. Friluftsrådene drifter også et stort antall friluftsområder, hytter, stier og andre turmål, og har et spesielt søkelys på friluftsliv i natur nær der en bor.

      "det enkle friluftslivet" foto Sara Lundin

I praksis driver Friluftsrådene sammen med resten av friluftslivs-Norge et gigantisk folkehelseprosjekt, med kraftig og dokumenterbar effekt på store deler av befolkningen:

Fakta:

• Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet (St.meld 18, 2015-2016)
• Selv moderat økning av fysisk aktivitet har betydelig effekt på egen helse. For eksempel vil en som 40åring vinne 7,5 ekstra sykdomsfrie leveår om en går fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv. (Helsedirektoratet: Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet, 2024)
• Deltakelse i friluftslivet er ujevnt fordelt i befolkningen og korrelerer blant annet med inntekt, utdannelse, funksjonsevne og etnisitet. (SSB rapport: Friluftsliv i Norge, Status og historisk utvikling; 2023)

Tett samarbeid med frivilligheten

Friluftsrådene har i tett samarbeid med frivillige organisasjoner, fylkeskommuner og andre søkelys på å tilrettelegge for økt friluftsliv i Norge. Friluftslivet i Norge drives med ekstremt begrensede ressurser, men aktiverer svært mange.

Vi jobber ekstra hardt for å få med grupper og individer som ikke er delaktige i friluftslivet, og har et spesielt søkelys på lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Sammen skaper vi en enorm aktivitet med en målbar og kraftig effekt på folkehelsen, en effekt som høyst sannsynlig også er meget kostnadseffektiv.

Paradoks

Det er et stort paradoks for alle oss som jobber med friluftsliv at ordet friluftsliv ikke er nevnt ett eneste sted i helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag, på tross av at det er et av de aller største tiltakene Norge har for å bedre folkehelsen og redusere sykdom.

Friluftsrådenes Landsforbund jobber aktivt mot myndighetene for å få de til å ta forebygging mer alvorlig og til å sette av økte midler til friluftsliv som et folkehelsetiltak. Friluftsrådene og vår samarbeidspartnere i kommuner, frivillighet og mange andre som i det daglige jobber med friluftsliv, sitter på kompetanse og ideer som kan omsettes til effektive tiltak som raskt vil ha positiv effekt på folkehelsen. 

Det er en kraftig ubalanse i helse- og omsorgsbudsjettet i favør av tiltak som går til behandling av sykdom, og i disfavør av forebygging mot sykdom. 

Vi i FL mener dette i stor grad skyldes tilsvarende ubalanse i forskningsinnsats og jobber for å fremskaffe midler til forskning for å dokumentere helsegevinsten av friluftsliv, herunder også den helseøkonomiske gevinsten av dette.

 
Slike data vil være viktige i arbeidet med å prioritere friluftsliv, som det folkehelsetiltaket det er, høyere i budsjettarbeidet.
Her kan du lese mer om flere av våre tiltak og engasjementer:

3.1 God og trygg tilgang til naturen – et nasjonalt løft for inkludering

Tilgang til naturen er en verdi vi alle skal kunne ta del i. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen er vi i gang med et nasjonalt løft for å sikre at flere får muligheten til å oppleve friluftsglede – uavhengig av funksjonsevne.

Prosjektet God og trygg tilgang til naturen har en samlet ramme på 80 millioner kroner og inngår i Gjensidigestiftelsens brede satsing på Naturglede. Sammen deler vi en sterk ambisjon: å gjøre nærnatur og friluftsliv mer tilgjengelig, mer inkluderende og mer rettferdig for alle.

Selv om naturen er en del av vår stolthet og kulturarv, møter mange fortsatt barrierer for å ta den i bruk. Med målrettede tilretteleggingstiltak og tett samarbeid med sentrale brukerorganisasjoner som FFO, SAFO, NHF og UngFunk, skal vi bidra til varige endringer.

I mai 2025 lanseres en ny tilskuddsordning der både kommuner, organisasjoner og privatpersoner kan søke midler til konkrete prosjekter for bedre tilgjengelighet.

Vi vet at endring skapes gjennom samarbeid, og oppfordrer derfor alle som jobber med inkludering og tilgjengelighet til å dele informasjon om ordningen og bli en del av denne viktige innsatsen.

Mer informasjon finnes på prosjektes egne websider, hvor det også er mulig å melde seg på nyhetsbrev om prosjektet.

3.2 Friluftsliv for alle

Friluftsliv skal være for alle – uavhengig av bakgrunn, alder, funksjonsevne eller livssituasjon

I 2024 har Friluftsrådenes Landsforbund og friluftsrådene lagt ned en betydelig innsats for å senke terskelen for deltakelse gjennom inkluderende, lavterskel og gratis aktiviteter. Samarbeid med frivillige og kommunale aktører har vært avgjørende for å skape tilgjengelige og trygge møteplasser ute i naturen – nært der folk bor.

Vi vet at friluftsliv bidrar til bedre fysisk og psykisk helse, sosial tilhørighet og opplevelse av mestring. Gjennom vårt arbeid ønsker vi å gjøre friluftslivet nært, naturlig og tilgjengelig – og styrke folks tilknytning til natur og nærmiljø.

Aktivitetstiltak for personer med innvandrerbakgrunn

Et av satsingsområder i 2024 har vært å skape et tilbud for personer med innvandrerbakgrunn. Den overordnede målsettingen er å få flere med innvandrerbakgrunn til å være mer aktive, bli kjent med nærmiljøet og ta naturen i bruk. Samtidig introduserer vi deltakerne for norsk turkultur og allemannsretten, og åpner dørene til naturglede og fellesskap som friluftslivet kan by på.

Sentralt i dette arbeidet står det enkle og nære friluftslivet – turer i skogholt, parker og grønne områder som ikke krever spesialutstyr eller lang reisevei. Vi samarbeider med voksenopplæringen, mottaksklasser, frivillighetssentraler og andre, og tilbyr aktiviteter der både språktrening, sosial samhandling og naturopplevelser inngår. Mange deltakere forteller at dette er deres første møte med friluftsliv i Norge – og for mange blir det starten på en ny vane.

Fra Sogndal integrering i praksis, rydde naturen og glede seg over vakker natur henger sammen, foto Harald Otterstad

Aktivitetstilbud for ulike målgrupper

Friluftsrådene tilbyr et bredt spekter av lavterskel friluftsaktiviteter som er tilpasset ulike behov og målgrupper. I 2024 har vi blant annet hatt tilbud om aktiviteter for personer med rusutfordringer, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og mennesker som i liten grad er fysisk aktive.

Felles for tiltakene er at de skal være enkle å delta i – gratis, nært og med lite krav til utstyr. Målet er å skape positive opplevelser ute i naturen, bidra til mestring og motivasjon, og legge til rette for at deltakerne selv kan fortsette å bruke naturen på egen hånd etterpå.

Vi vet at mennesker har ulike forutsetninger og interesser, og vi ønsker å møte dem der de er. Derfor tilbyr vi ofte en introduksjon til flere ulike aktiviteter - fra turer i nærnaturen, til toppturer, naturlosturer, sosiale samlinger, kanoturer, fisking, aking, skiturer osv. Målet er å skape friluftsglede og bidra til at deltakerne finner en aktivitet de trives med, som kan inspirere til videre bruk av naturen på egen hånd.

Lav terskel – stor verdi

Felles for våre tiltak er at de skal være:

• Gratis – slik at økonomi ikke blir en barriere
• Nært – aktivitetene skjer i nærmiljøet
• Tilgjengelige – med lite krav til utstyr og gjerne mulighet for utlån eller informasjon om hvor utstyr kan lånes

Her foto fra Sunnmøre friluftsråds populære tiltak "Naturmøteplassen"
  

3.3 Læring i friluft

Verdens største klasserom er viktig å ta vare på, foto Sondre Formo Lindheim

Friluftsliv for alle også i skolen

Gjennom friluftsrådenes innsats med læring i friluft har vi i 2024 jobbet med å fremme bruk av naturen som en viktig læringsarena og stimulere til økt friluftslivsaktivitet i skoler og barnehager. Gjennom året har 23 friluftsråd nasjonalt gjennomført et bredt spekter av tiltak, inkludert etablering av lærende nettverk, kurs for lærere og barnehageansatte, samt praktiske klasseveiledninger.

Tall som teller

Totalt ble 34 lærende nettverk etablert, 411 kurs gjennomført, og 463 klasseveiledninger arrangert. 
Hele 17 472 deltakere, herunder 11 707 elever, fikk oppleve uteskole og friluftsliv som en del av læringsprosessen.

Mestring

Tiltakene har hatt fokus på mestring og positive naturopplevelser, grunnleggende friluftlivsferdigheter og allemannsretten. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har bidratt med økonomisk støtte, kompetanseheving, og erfaringsutveksling gjennom nettverksmøter og en nasjonal samling. Viktige suksessfaktorer har vært tett samarbeid med skoler, barnehager, kommuner og frivillige organisasjoner, samt tilpassede, fleksible og lavterskeltilbud som er godt forankret i skole- og læreplaner.

Gjennom LiF 2024 har mange skoler og barnehager lyktes med å integrere friluftsliv i hverdagen, noe som har resultert i økt kompetanse hos lærere og økt engasjement blant elever. Dette styrker ikke bare læringsutbyttet, men bidrar også til en aktiv livsstil og varig interesse for friluftsliv og bærekraftig bruk av naturen. 
Og vi ser at vår læringsportal blir brukt av svært mange som en fag og inspirasjonsweb. 

Læring i friluft for alle 🌳

I 2024 har vi oppnådd mye med pilotprosjektet «Læring i friluft for alle», der Friluftsrådenes Landsforbund og seks friluftsråd samarbeider tett med skolene om å utvikle en unik metode for å integrere friluftsliv og praktisk undervisning i grunnskolen. Interessen har vært over all forventning – hele 97 skoler på landsbasis er allerede med, langt over det opprinnelige målet vårt på 60 skoler. Sammen har vi skapt varige endringer og økt elevenes glede og mestring gjennom læring ute i naturen.

FL ser frem til å dele våre erfaringer og suksesshistorier på et inspirerende formidlingsseminar høsten 2025.

3.4 Friluftskolene

Friluftsskolene – feriedager med mening

Friluftsskolene gir barn og unge over hele landet meningsfulle ferieopplevelser i naturen – fylt med mestring, bevegelse og  fellesskap og glede. Friluftsskolene er et godt samarbeidsprosjekt mellom FL og DNT.

Det er stadig flere som vil være med
I 2024 ble det gjennomført 183 friluftsskoler, med totalt 3 378 deltakere. For 2025 er det søkt støtte til hele 264 friluftsskoler, og det antas at rundt 5 580 barn vil delta – en betydelig økning i både omfang og deltakelse. Dette reflekterer den økende etterspørselen, men også et høyere ambisjonsnivå. Det er et sterkt behov for lavterskel friluftstilbud for barn og unge – særlig for dem som ikke har andre ferieopplevelser.

Variert tilbud
Gjennom varierte aktiviteter som båltenning, kart og kompass, vannlek, natursti og matlaging ute, får barna utvikle ferdigheter, oppleve mestring og bygge relasjoner i naturen – ofte som deres aller første møte med friluftsliv. Friluftsskolene er åpne for alle og har stor betydning for både fysisk og psykisk helse, samtidig som de bidrar til sosial utjevning, styrket naturkontakt og økt friluftsglede – og fungerer som et viktig virkemiddel for folkehelse og inkludering.

I 2025 er vi også i gang med å revidere veiledningsheftet for friluftsskolene, for å sikre at innholdet er relevant, inspirerende og faglig oppdatert. I tillegg arbeides det med å øke aktiviteten og tilgjengeligheten på nettsidene for friluftsskolene slik at den i større grad blir en ressurs for både arrangører, foreldre og barn.

Friluftsskolene er en hjørnestein i vårt arbeid for å gi barn og unge gode ferieopplevelser med naturen som ramme – og FL er stolte over å bidra til økt friluftsglede, mestring og fellesskap.

Fra Nordland hvor alle frilfutsrådene bidrar mye for å skape gode friluftlivsopplevelser for de unge, foto Knut Berntsen

3.5 Naturlos – veien ut starter med én tur

Over hele landet arrangeres det naturlosturer – guidede fellesturer der natur, historie og kultur formidles på en tilgjengelig og engasjerende måte. I 2024 ble det gjennomført over 2000 turer med tusenvis av deltakere.
Turene er gratis, åpne for alle, og gir en trygg inngang til friluftsliv. Mange oppdager at naturen er for dem også, og fortsetter gjerne på egenhånd. Turene skaper fellesskap og sosial trygghet, og formidler lokal natur- og kulturarv gjennom kunnskapsrike og engasjerte naturloser.

Et eksempel fra Midt-Agder Friluftsråd viser hvor godt tiltaket treffer: 

I regionen deltok rundt 13 800 personer på naturlosturer, og brosjyren ble distribuert til 17 kommuner. Den er blitt et kjent og etterspurt tilbud, og mange finner turene nettopp gjennom denne kanalen.

Frivilligheten - en viktig samarbeidspartner

Friluftsrådene melder at frivilligheten er en av de viktigste suksessfaktorene – hundrevis av naturloser stiller opp uten honorar og gjør turene lærerike og minneverdige. Det brede spekteret av turer, både i tema og vanskelighetsgrad, gjør at Naturlos når ut til mange ulike målgrupper.

Flere vi være med

Stadig flere lag og foreninger ønsker å bidra, fordi brosjyren gir synlighet og bidrar til økt deltakelse i friluftsliv.
Et område med potensial for videreutvikling er ungdomstilbudet, som ofte krever ekstra ressurser. Likevel viser Naturlos at tilgjengelig og variert friluftsliv kan åpne dører til både helse, kunnskap og fellesskap.

Naturlosbrosjyre fra Midt-Agder Friluftsråd 

3.6 Friluftslivets år 2025

Friluftslivets år – planlegging i 2024

I løpet av 2024 har vi arbeidet målrettet med forberedelsene til Friluftslivets år 2025, der Friluftsrådenes Landsforbund og landets friluftsråd sammen har planlagt hvordan vi best mulig kan synliggjøre friluftslivet og inspirere alle til å finne sin egen friluftsglede.

Året startet med at hele Norge bålet med Kronprinsen i spissen!

Bente Lier fra Norsk Friluftsliv som koordinerer Friluftslivets år sammen med Kronprins Haakon som også tente bål på Sognsvann, foto Steinar Saghaug

Mye god samhandling

Samarbeid med ulike foreninger har vært både inspirerende og lærerikt, og har understreket viktigheten av fellesskap og samhandling. Gjennom utvikling av konsepter som Friluft Ung, der ungdom får egne arenaer og aktiviteter for å utforske naturen, og Friluft Venn, som handler om å invitere nye deltakere inn i friluftslivet, har vi lagt til rette for bred deltakelse og engasjement.

Vi har også deltatt aktivt i planleggingen av nasjonale satsinger som Hele Norge båler, samt flere fellesarrangementer. Det har vært givende og morsomt å planlegge det kommende året sammen med alle våre engasjerte samarbeidspartnere.

Norsk Friluftsliv er koordinator for arbeidet og de har gode websider som viser hele paletten av aktviiteter og organisasjoner i Friluftslivets år 2025

Friluftslivets år – og Friluftslivskonferansen 2025 som en solid markering av året

Friluftslivskonferansen 2025 arrangeres i mai, og det er lagt ned et omfattende arbeid både i 2024 og i 2025 for å utvikle en aktuell og inspirerende møteplass for alle som jobber med natur, barn og unge, helse og friluftsliv i friluftslivets år. 

Konferansen er fulltegnet med 280 deltakere, og har en egen nettside som har bidratt til stor nasjonal interesse for konferansens tematikk.

Konferansen er et samarbeid mellom Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv, Miljødirektoratet, Oslofjordens Friluftsråd, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune.

Fremtiden

Med «Fremtidens friluftsliv» som overordnet tema, ønsker konferansen å belyse noen av de store paradoksene som preger friluftslivet i vår tid: Hvordan kan vi legge til rette for mer bruk av naturen, uten å skade det naturgrunnlaget vi er avhengige av? Hvordan kan friluftsliv være både en løsning på folkehelsekrisen og en utfordring i møte med naturtap og arealkonflikter?

Konferansen løfter frem hvordan friluftslivet kan være en kraftfull ressurs i møte med klimaendringer, svekket folkehelse og økende press på natur og arealer – samtidig som vi må forholde oss til dilemmaene dette medfører. Målet er å koble kunnskap, erfaring og politikk for å sikre at friluftslivet også i fremtiden skal være en tilgjengelig, meningsfull og bærekraftig del av hverdagen for folk i hele landet.

Konferansen samler noen av de fremste fagpersonene innen sine felt:

• Karen O’Brien (UiO, cCHANGE) løfter frem menneskets rolle i klimakrisen og viser hvordan endringer i verdier og tankesett kan skape dyptgripende samfunnsendring.
• Vigdis Vandvik (UiB) gir innsikt i hvordan menneskelig aktivitet truer økosystemene, og hvordan strategisk arealforvaltning er avgjørende for å bevare naturgrunnlaget for friluftslivet.
• Fredrik Holth (Holth & Winge) forklarer hvordan juridiske rammer og avtalepraksis legger til rette for bruk og vern av arealer, særlig knyttet til ferdselsrett og turveier.
• Hans Bruyninckx, tidligere direktør for European Environment Agency, bidrar med et europeisk blikk på naturkrisen og fremtidens miljøpolitikk.
• Trygve Sunde Kolderup og Haaken Christensen (Spor eco) utforsker hvordan vi kan utvikle naturbasert reiseliv som både skaper verdier og ivaretar naturgrunnlaget.
• Vigdis Holm (Fremsam) viser hvordan friluftsliv kan styrke folkehelsa og bidra til mer bærekraftige lokalsamfunn.
• Ulrich Dettweiler (UiS) presenterer forskning som viser hvordan tid i naturen styrker barns utvikling, læring og psykiske helse.
• Lavinia Svae (SSB) legger frem funn fra en ny nasjonal undersøkelse som forsøker å kartfeste og tallfeste naturens bidrag til friluftsliv.
• Torbjørn Lange (KLD) belyser utviklingstrekk og politiske utfordringer friluftslivet står overfor i årene som kommer.

3.7 Forsøpling og friluftsliv – et felles ansvar

Friluftsliv er en kilde til glede, helse og fellesskap – men friluftsliv etterlater også spor. Flere mennesker i naturen betyr økt slitasje og mer forsøpling. Dette paradokset tar Friluftsrådene på største alvor. Vi mener at forsøpling må bekjempes både fysisk og holdningsmessig. Det handler ikke bare om å rydde – det handler om å endre måten vi tenker på.

Alle kan gjøre litt

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det er kjernen i Friluftsrådenes arbeid for en renere natur. Hver dag jobber vi for at folk skal forstå hvor viktig det er å ta ansvar. Gjennom konkrete tiltak og bevisstgjøring vil vi skape en kultur der det er naturlig å rydde opp etter seg – og gjerne litt til.

Her fra Vårryddedagen i Florø som gjorde naturen og friluftsområdene rundt byen litt renere (foto AK)

Et godt motto vi løfter frem er:
Det du tar med ut i naturen, tar du med hjem igjen.

25 000 frivillige – 525 tonn søppel

I 2024 koordinerte Friluftsrådene innsatsen til hele 25 042 frivillige. Disse rydderne fjernet til sammen nesten 525 tonn søppel fra skoger, strender, stier og friområder over hele landet. Dette er ikke tilfeldige tall – det er resultatet av målrettet innsats, lokal tilstedeværelse og et sterkt samarbeid mellom Friluftsråd og frivillige ildsjeler.

Vi vet at mennesker som deltar i ryddeaksjoner, i større grad tar ansvar for sitt nærmiljø. Når du selv har plukket søppel langs kysten, tenker du deg om to ganger før du kaster noe fra deg neste gang. Ryddeaksjoner bygger bevissthet, fellesskap – og varige holdninger.

#likefinsomfør

Gjennom kampanjen #likefinsomfør minner vi om at målet ikke bare er å rydde – det er å la naturen være som du fant den. Om du har med deg en matpakke, en kaffekopp eller en fiskestang: sørg for at det bare er minnene som blir igjen når du går.

Vi tror at dette enkle budskapet har kraft i seg til å endre vaner. Derfor bruker vi kampanjen aktivt i vårt formidlingsarbeid, i samarbeid med skoler, barnehager, turlag og kommuner.

Fra innsats til innsikt

Det som samles inn, blir ikke bare kastet – det blir også registrert. Gjennom verktøyet Rydde registreres funn som gir verdifull kunnskap om hva slags søppel som finnes hvor, og hvem som står bak. I 2024 viser disse registreringene at 41 % av forsøplingen stammer fra næringsliv, inkludert fiskeri og havbruk, mens 38 % kommer fra personlig forbruk. Denne kunnskapen brukes til å målrette tiltak både nasjonalt og lokalt.

Friluftsrådene gjør en forskjell

Forsøpling er ikke bare et praktisk problem – det er et spørsmål om holdninger. Friluftsrådene gjør en særdeles viktig jobb for å endre disse holdningene. Vi tilrettelegger ryddeaksjoner, inspirerer til engasjement, og skaper møteplasser der folk lærer hva de selv kan gjøre.

Ryddeaksjonene er både en praktisk løsning og et sterkt symbol. De viser at sammen kan vi gjøre naturen #likefinsomfør – og at det nytter å ta ansvar.

Et kosedyr på avveie i en vik i Sollund kommune

  
Foto AK

4. Alt finnes et sted - kartet som en ressurs

Vestkystparken er et av våre mange vindu ut mot publikum som henter data fra vårt kartbaserte informasjonssystem

Kartfesting som nøkkel til planmessig friluftslivsarbeid

Kartfesting av ferdselsårer, turruter og friluftsområder i gode digitale systemer er avgjørende for en målrettet og effektiv satsing på friluftsliv. For friluftsrådene gir dette en strategisk fordel – både i planleggingen av tiltak og i dialogen med kommuner og andre aktører. Et oppdatert og presist kartgrunnlag er ikke bare et hjelpemiddel, men en forutsetning for å kunne stimulere til økt friluftslivsbruk og samtidig ta vare på naturen på en bærekraftig måte.

Vi deler

En styrke ved friluftsrådenes systemer er også at informasjonen lett kan deles og eksporteres til andre plattformer – for eksempel turmål og annen punktinformasjon med UT.no, kommunens egne kartløsninger eller nasjonale systemer. Dette bidrar til å sikre helhetlig informasjon, tilgjengelig for både beslutningstakere og publikum, noe som gir økt synlighet og bruk av friluftstilbudet i regionene. Dette er et rammeverk vi ser bare blir viktigere og viktigere for friluftsrådene og FL.

Digitale kartløsninger er derfor ikke bare tekniske hjelpemidler – de er bærere av lokal kunnskap, tilretteleggingskompetanse og friluftspolitikk i praksis.

5. Tall som teller – og litt mer snadder

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har i 2024 fortsatt å vokse, både i omfang og betydning.

I løpet av året har Sogn friluftsråd blitt etablert som nytt medlem i FL, med seks tilhørende kommuner. I tillegg har Hyllestad kommune gått inn i Fjordane friluftsråd, og Voss kommune blir fra 1. januar 2025 medlem i Bergen og Omland friluftsråd. Samlet har 12 nye kommuner blitt medlem av et friluftsråd siden 2023.

FL har også hatt dialog med flere potensielle nye friluftsråd og medlemskommuner.
Totalt har det vært dialog med om lag 15 kommuner om mulig etablering eller medlemskap.

Aktivitet og anleggsarbeid

Friluftsrådene har videreført sitt arbeid med sikring av områder, etablering og drift av turmål, ferdselsårer og anlegg som parkeringsplasser, toaletter, gapahuker, dagsturhytter, brygger og bruer. Aktivitetene varierer mellom rådene, og spenner fra drift av skjærgårdstjeneste og friluftsområder til tiltak for prioriterte grupper i nærmiljøet.

Oslofjorden friluftsråd har i tillegg til områdeforvaltning og aktivitetstilbud hatt et særskilt fokus på å motvirke den økologiske krisen i Oslofjorden.

Resultater i 2024:

•   42.280 overnattingsdøgn på kystledhytter og overnattingshytter – inkludert 9.727 døgn på Lågøya i samarbeid med DNT Oslo.
• 113 prosjekter har bidratt til etablering av til sammen 250 kilometer sti- og skiløyper.
• 25.042 frivillige ryddere har samlet inn nær 525 tonn søppel.
• Det er avholdt 468 kurs og arrangementer med totalt 7.834 deltakere fra barnehage, skole og SFO.
• 29.718 barn i barnehage og skole har deltatt i friluftsaktiviteter.

Friluftslivstilbud er arrangert for: 

• 24.852 personer med minoritetsbakgrunn
• 5.511 personer med nedsatt funksjonsevne
• 5.771 eldre
• 183 Friluftsskoler ble arrangert med til sammen 3.378 deltakere.
• I folkehelsearbeidet har 6.388 turmål blitt registrert i turregistreringssystemer, med 99.696 deltakere og over 2 millioner turer (2.037.362).